Ukens utøver uke 5 – Tina Høst Nedregård

Neste utøver ut i vår lille spalte, ukens utøver, må kunne sies å være et nytt stjerneskudd av sinnsykt raske frøkner på banen. Men å si at Tina er ny i sporten er jo helt feil da hun frem til i fjor sommer godt viste hva dette dreide seg om, hun hadde bare ikke fått muligheten til å styre skuta selv. Så når muligheten kom var det ingen tvil om, hverken for henne, eller noen av oss andre, at her går det fort og at Tina Høst Nedregård kommer til å bli en å regne med i konkurransesammenheng! Som vanlig har vi spurt utøveren selv om hun kan fortelle litt med egne ord om reisen hun har tatt, og her fikk vi en fyldig og flott liten skolestil vi med glede deler til alle våre følgere.

«En sommer for rundt 20 år siden var det tid for litt ferie hos pappa Trond Høst. Først på planen var en helg på Gardermoen Raceway, som skulle vise seg å være noe avhengighetsskapende for å si det pent. Siden den gang har man vært team og mekaniker litt her og der. Først for min stemor Elisabeth Rekstad sammen med lillebror John Richard Rekstad, og senere blant annet 12 år sammen med Birgitta Lindstrøm og Micke Friskt i Pro Street.

For snart ett par år siden tok livet en helomvending som har vært en fantastisk reise. En vakker dag på banen møtte jeg Daniel Jedborn, og 10 minutter senere var man allerede fortapt. Det vi synes var mest underlig var vel at vi ikke en gang på alle disse årene hadde møtt hverandre før.

Noe med det mest intressante for meg med denne sporten er spørsmålet om hvordan disse bilene faktisk fungerer. Daniel satte meg da inn som mekaniker på høyre topp, og ett lynkurs i hvordan en nitromotor fungerer inngikk.

Når vi var på Santa Pod ramla det ut av meg: ¨Det skulle vært tøft å kjenne hvordan det er å sitte bak spakene i en nitrobil¨. Da kom det ett kjapt og uventet svar fra Daniel – ¨om du vil köra är det bara at kör¨. Noe i sjokk og ingen tidligere erfaring som fører tenkte jeg ¨jaja, man må jo begynne en plass¨ Høyst ydmyk for muligheten.

Vinteren gikk med til å forberede både bil og ny fører. Men det var ikke så enkelt det heller. Jeg er ifra Mo i Rana og Daniel fra Skellefteå. Det betydde 50 mil imellom oss, som vi kjørte att og fram hver helg for å få tid sammen og med bilen.

Noe som førte til at jeg bestemte meg for å bli gul og blå. I slutten på mai flyttet jeg over grensa til Skellefteå. Idag jobber vi som mekanikere, primært med hjullastere, gravemaskiner samt bygger og renoverer en del girkasser til andre racers.

Så var det tid for de første lisensdragene på Pite Dragway.

Først skulle Daniel ut og kjøre oppvisningrunde. Siden flere av vårt team bor langt sør i Sverige var det ikke alle som kunne komme til Pite. Noe som førte til at jeg fikk ta på meg crew chief hatten. Helt ærlig var jeg mer nervøs for det en min egen kjøring. Å få start på disse maskinene og få dem å gå som de skal og må er ikke helt bare.

Så fikk vi kjørt de første lisenspassene. Desverre holdt ikke banen imot hele veien, så fullpassrundene fikk vente. Deretter fulgte Sundsvall som desverre regnet bort. Men nå hadde man jo allerede meldt seg på til EM runde på Tierp, uten ferdig lisens. Så da ble det noen telefoner for å se om ikke Anneli og Gardermoen hadde en ledig depoplass til oss helga før Tierp. Gleden var stor når lisensen kom i boks på 5.59 og 419km/t, og ekstra morro å få ta lisensen på hjemmebane.

Deretter var det Tierp og min første konkurranse. Målet var å lære å kjenne bilen bedre, og være en så god fører som mulig for meg selv og for det fantastiske teamet vi har. Bilen viste jeg gikk bra, det har Daniel bevist flere ganger. Teamet har jeg full tillit til, og de er høyst profesjonelle. Så jeg følte det lå litt på meg å vise at jeg både vil og kan. En av rundene sto også pappa Trond plutselig på startplata da jeg rulla fram. Ett hyggelig far/datter øyeblikk når han fikk trykke på knappen å sende datteren ned stripa.

Første gang i par var mot Tony Bryntesson, hvor man virklig fikk testa seg som fører. Vanskelig å forklare, men det var en heftig runde. Når jeg da får høre at jeg hadde kjørt 5.26 trodde jeg det knapt. Nest kjappeste A/Fuel tiden i Europa noensinne. Den mestringsfølelsen, adrenalinet, lykken, det var helt nydelig. En god start på karrieren.

Deretter fulgte vi opp med 5.29 og 5.30. De i baneslutt mente jeg skulle begynne og kjøre bracket racing med nitrobilen isteden.

Jeg er utrolig heldig som har Daniel som mentor og tuner. Daniel sine kunnskaper om det vi driver med er eksepsjonellt. Den helgen vi var på Tierp hadde vi kvala inn som nr 2 i NHRA løpet som gikk samme helg. Utrolig stolt over å ha ett såpass dyktig team rundt meg.

Vi er spent på hva framtiden bringer, og jobber hardt for å få sponsorer og partnere med oss slik at vi kan vise hva vi er gode for. Målet for 2024 er å kjøre hele europamesterskapet og kjempe om seieren. Vi har bilen, teamet og fører for å prestere bra, men da må det litt midler på plass for å få til dette.

Mvh Tina & Daniel»