Gir seg etter 20 år……

Gir seg etter 20 år i NDRG.

Sjelden har noen satt så visuelt synlige spor i sporten vår som det Tore Ravneberg har gjort i sin jobb som Pressesjef for Norsk Dragracing Gardermoen. Og nå gir han seg, etter 20 år i tjenesten som formidler, fotograf, markedsfører, journalist og ikke minst som en gledesspreder av sporten han og vi andre elsker.

Om 20 år i NDRG sin tjeneste er noen rekord skal være usagt, men at dette viser en dedikasjon utover det vanlige kan undertegnede ihvertfall skrive under på. Og det må jo også nevnes at dette faktisk da er hans pensjons-avgang nummer to, for han har allerede gjort sin plikt til fedrelandet og takket av der for noen år tilbake, og nå trekker han seg tilbake, til tribunene, der han nok blir å se med både fotoapparat og kjølebag på mange stevner i fremtiden.

Siste stevne der Tore er Pressesjef på er Drag Challenge i august. Derfor syntes vi det kunne være artig å høre litt med pensjonisten selv om hva han tenker nå som han gir seg.

Når startet du som pressesjef Tore?

-I 2003 tror jeg? Lin Amundsen husker dette bedre enn meg. Hun er jo kvinne. Det var hun som plukket meg ut den gang. Thanks!

Som tilskuer siden 80-tallet satt jeg hvert år og så Drag Challenge med en god kamerat som heter Dan. I en lengre saneringspause glante vi på alle funksjonærene som jobba og sleit i varmen.

“Hm. Du Danegutten. Det kunne faktisk vært gøy å være med som frivillig. Se hva som skjer bak kulissene i dragrace bransjen og kanskje bidra med et eller annet. Hva tror du?”

Dan tenkte lenge, dunket meg i skulder’n og sa; “Gjør det du Toregutten! De kan sikkert bruke deg til noen enkle ting. Ha ha!”

Hjemme igjen sporer jeg opp hvem som er arrangør for dragracing på Gardermoen og sender en epost med søknad om jobb som frivillig. For å øke sannsynligheten for å bli utvalgt legger jeg ved CV min også. Det var vistnok ikke så vanlig.

Noen dager etter ringer en hyggelig ung kvinne og inviterer meg til neste arrangement som var Drag Finals. Jeg ante ikke hvem hun som ringte var bortsett fra at hun satt i styret. Og at hun kjørte dragrace selv. Og hun var og er et meget meget hyggelig bekjentskap!! DET gjelder forresten ALLE jeg har truffet i dette miljøet. Til og med svensker!-

Kjente du til dragrace fra før av?

–Da jeg var 6-7 år gammel, det vil si i 1959 til 1961, bodde min familie i Kingston rett utenfor Ottawa i Canada. Far var militærattasje og mor tok seg av en flokk unger hjemme. Jeg husker godt første gang jeg så dragrace. Satt på stuegulvet og lekte med et lite batteridrevet propellfly. På svart/hvitt TV’en foran meg kom det et flimrete innslag med både amerikansk dragrace og hastighetsløp fra Death Valley. Wow!!! Se vedlagte svart hvitt bilde.

Mange år senere kjørte jeg fra Oslo mot Lillehammer en lørdag morgen. Plutselig ser jeg et skilt ved E6 der den gamle avkjøringen mot Gardermoen flyplass var. “DRAGRACE lørdag og søndag”! Jeg hiver meg av E6 og opplever dragrace live. For en herlig og tøff sport! Fra da av var første helgen i august hellig i min avtalebok. Intet kom i veien for dragrace i uke 31. Bortsett fra eget bryllup og evt. egen begravelse da.

I 2013 dro pokergjengen jeg er med i til Las Vegas. Vi hadde spart i mange år og skulle slå ut håret skikkelig over there i10 dager. Jeg fikk avgjørende innflytelse på NÅR vi skulle dra dit. Jeg valgte selvsagt den uka det var US mesterskap i dragrace der. Fantastisk! Glemmer aldri da speaker annonserte top fuel. Jeg fikk tårer i øyekroken da han sier:

“Nå kommer det 24 stk. top fuelere, men først 24 stk. top fuel funny cars!” Dæven! Til og med min far som var med i pokergjengen og det året ble 90 år, synes dette var rått å se på og ikke minst føle.-

Beste minner som Pressesjef?

-Det må være da min datter Annette og jeg fikk lokket samferdselsminister Ketil Solvik Olsen hit til reåpningen av banen i 2015. Jeg husker jeg hadde en samtale med en av hans rådgivere om ministerens opplegg på Gardermoen. Jeg håpet Ketil Solvik Olsen i hvertfall kunne avsette 1 time hos oss, klippe snoren og erklære den nye banen som åpnet. Så jeg spurte om det. Rådgiver’n svarte etter å ha snakket med samferdselsministeren; “Han vil gjerne være der hele dagen!!! Når skal vi komme? Og kan han sitte på med noen ned stripa?”

Det ble ikke så mye media oppmerksomhet rundt det som vi håpet, men videoinnslaget ble bra det. Ketil fikk diplom for sin sit-in tur med Trond Nordby. Den henger innrammet på veggen hans. Han signerte også på pressebenken vår. Og videosnutten vi klippet sammen med ham og Trond er herlig. Jeg sendte også invitasjon til H. M. Kong Harald. Jeg har fortsatt svarbrevet fra slottet hvor de beklager, men kongen var opptatt med noen annet.

Ellers er jeg litt stolt over at vi 3 i pressebrakka i det hele tatt fikk mediadekning fra “De 5 store”. Altså NRK, TV2, VGTV, DagbladetTV og Aftenposten. Tross alt er dragracing en mikrosport i Norge. En høydare var da VGTV med 750 000 seere laget et heltsprøtt innslag. Med videoreporter Camilla Bjærke som fikk seg en tur med Trond Nordby. Hun var helt vill etterpå.

Og 2 hele sider i Aftenposten er heller ikke værst. Avisen har 1 million lesere! Det samme i Dagbladet og VG. Store oppslag om vår lille motorsport. Stor takk til alle førere som lot seg intervjue! Pluss mange fine artikkler i våre 2 gode lokale aviser Romerikes Blad og Ullensaker. De har trofast støttet oss og formidlet denne sprø sporten i mange år. 1000 takk!

Et annet herlig minne er fra EM i 2006 var det vel. NDRG hadde satt opp serveringstelt der den høyre tribunen er i dag. Det ble stor stemning utover kvelden. Veldig stor stemning. Med fotograf Patrik og Erlend A og Pippi med flere andre, pluss Annette og hennes gamle far rundt bordet. Vi dansa visstnok oppå også. Undertegnede lå dengang i telt i skaukanten. (Dette var før pressebrakka med senger i.) Jeg kom ut av serveringsteltet og det var stummende mørkt. Så ikke en dritt. Var det noe galt med øynene mine? Hvor var teltet mitt? Hvor var nord og sør? Hva var opp og hva var ned? Som leseren skjønner var enkelte av oss ikke helt i vater for å si det diplomatisk. Annette styrte meg mot teltet mitt og lo av pappa`n sin. Med rette. Uten Annette og hennes evne til å til å skaffe media innslag, huske hva folk heter og ikke minst ha flere baller i lufta samtidig var meget viktig. Hun og jeg var et godt presseteam i nærmere 20 år. Vi samarbeidet meget godt. Hun slutter også, men ikke for å bli pensjonist…

Jeg vil også trekke frem 2 mindre gode minner. Det vil si 2 tabber. Som da jeg møtte WADA tidlig om morgenen. Full sjekk av alle førere som skulle utpå den søndagen. Jeg ledet faktisk i Pro ET fra dagen før og det ble feiret om kvelden. Jeg blåste rødt og ble nektet start. Pinlig, men helt riktig.

Eller da jeg tillot – uten å innhente godkjennelse fra løpsledelsen – at en bil børna på startplata etter stengetid mens fotograf tok bilder av slike turnjenter som hiver hverandre opp i luften. Bildene ble meget bra, men jeg ble innkalt på teppet og fikk velbegrunnet kjeft.-

Hva skal du fylle dagene med nå?

-Ha ha. Vanlig svar er vel å ta seg av barn og barnebarn. Og kjæreste. Det blir faktisk OK å frigjøre 5-6 helger pr. år. Heldigvis har jeg 2 gode hobbier i tillegg til sesongjobb på Hunderfossen eventyrpark. Det fine med å være pensjonist er at man har eller kan ta ferie når man vil. Og så lenge man vil.

Til slutt vil jeg skryte av alle de som ofrer masse tid hvert eneste år for at noen få kan kjøre dragrace. Ære være alle sammen og lykke til videre.-

Som Tore selv nevnte i starten av intervjuet så var Lin Amundsen hans første kontaktperson i klubben, og som mange vet er jo hun nå øverste leder for Dragbike i Norges Motorsportforbund, så jeg spurte henne om hun hadde noe på hjerte i sakens anledning;

-Den gang jeg var aktiv i klubben NDRG, var overraskelsen stor da jeg mottok en jobbsøknad med en imponerende CV fra Tore Ravneberg. Aldri,  verken før eller siden,  har jeg fått en søknad om å få jobbe gratis på fritiden. Mannen ble “ansatt” på flekken. Det har vist seg å være en av de klokeste avgjørelsene jeg har tatt i hele mitt liv.

Tore har ikke bare vært pressesjef for NDRG. Han har vært aktivt  på dugnader, kjørt dragracing selv og stått i spissen for klubbens banketter, for å nevne noe.

Som pressesjef har Tore tatt i mot pressefolkene på en helt fantastisk måte. Jeg mistenker at flere kommer tilbake mer grunnet Tore enn selve sporten. Han gir virkelig av seg selv, og ingen går hjem uten de beste bildene, reportasjene samt opplevelsene.

Tore har lagt ned en betydning  innsats for  idretten vår. Det har vært utallige innslag om Dragbike i utallige aviser/TV/Radio før, under og etter stevner.

På vegne av Grenen Dragbike i NMF vil jeg rette en stor takk til Tore Ravneberg for hva han har gjort for idretten vår. Grenen vokser, og dette skal også Tore ha sin del av æren for!

Lin Amundsen, Grenleder, Norges Motorsportforbund-

Helt til slutt kommer vi ikke unna å høre med Anneli, leder av NDRG og hun som har holdt ut med alle Tore sine påfunn, sprell og ideer gjennom alle disse tyve årene hva hun tenker om tiden de har hatt sammen på alle løpene;

Oioioi, hva skal jeg si og hvor skal jeg begynne? Jeg henger meg på det Lin sier. Tore har vært en bauta som presse sjef, han har stilt opp på dugnader og ikke minst delt av seg selv på en måte som er unikt! Han er alltid sprudlende glad, sprer glede og varme hvor han enn går. Han brenner virkelig for sporten og klubben vår, han har kommet med maaaange forslag både når det gjelder klubben og arrangement. Selv om han sluttet å kjøre selv for noen år tilbake så har han kjørt på som en «dragracer» som pressesjef! Hans idéer og påfunn har ikke vært få, det vet jeg alt om, haha. Vi har diskutert alle forslag og han gir seg ikke, det er helt sikkert! Tore, kjære venn, det du har gjort for klubben kan ikke beskrives med ord! Du har vært enestående i din jobb som presse sjef, du er enestående som person og venn. Kjære Tore, tusen takk for alt du har gjort under disse år, det er ikke rent lite! Vi er takknemlige som klubb og arrangør, ord blir fattige. Vi kommer til å savne deg.

Annelie Johnsen, Leder Norsk Dragracing Gardermoen

Norsk Dragracing Gardermoen vil med dette takke Tore for alle de fine årene og innsatsen han har lagt ned i klubben vår og for sporten. Vi håper selvfølgelig å se deg igjen på tribunen og vi setter deg herved fri til å gjøre hva du vil…